Er du brannvernleder for en institusjon eller organisasjon og har fått ansvar for brannøvelse for arbeidsplassen din, kan det være nyttig å ha noen punkter å jobbe etter. Denne artikkelen bidrar at du får en større forståelse for hvordan man organiserer en effektiv brannøvelse og hva du kan gjøre i etterkant for å forbedre neste øvelse.
Punktene under er generelle tips og fungerer like godt på sykehjem, barnehager, bedrifter, borettslag og alle andre arbeidsplasser. De som har gjennomført brannvernlederkurs gjennom Brannportal har også tilgang til sjekkliste, maler og risikoanalyse for brannøvelser.
Steg 1: Identifisere relevante øvingsmål for brannøvelsen
Hva burde avdelingen eller arbeidsplassen øve på? Det korte svaret er det man er dårlig på og det som har størst negativ konsekvens om det håndteres feil eller dårlig. Det har ingen hensikt å bruke masse tid og krefter på å øve på noe som man vet man håndterer godt eller som har liten negativ konsekvens.
Under følger noen tips til hvordan man kan identifisere relevante øvingsmål:
Har vi eksempler på reelle situasjoner av brann, branntilløp e.l. hvor man ikke har håndtert dette bra eller ikke i henhold til prosedyre?
Har vi øvd på noe tidligere som vi ikke lykkes med? I så fall kan det være verdt å prøve igjen.
- Det kan være fristende å øve på noe «nytt» hver gang, hvis man har begrenset med tid og ressurser til øving. Å repetere øvelser kan virke mindre «produktivt» enn å utarbeide nye øvingsscenarier for hver gang. Vi anbefaler at man tenker nøye igjennom et eventuelt behov for å repetere øvelser, spesielt hvis øvelsen har gått skikkelig dårlig.
Magefølelse – Denne situasjonen er jeg veldig usikker på hvordan vi håndterer
- Magefølelse er skumle greier, men hvis man som brannvernleder har en dårlig følelse på noe så må det tas på alvor. En god øvelse vil enten berolige eller gi gode svar på hvordan man kan forbedre eksisterende rutiner og prosedyrer.
Er det noe jeg er svært usikker på hvordan arbeidsplassen håndterer?
- Det kan i noen tilfeller være smart å øve på en situasjon for å avdekke eventuelle problemer. Ved stor usikkerhet knyttet til hvordan situasjonen vil håndteres så vil en god øvelse avdekke eventuelle problemer og gjøre det lettere å lage prosedyrer for håndtering av disse.
Enkle situasjoner som det er avgjørende at de ansatte fikser 100%
- For en skole, effektiv evakuering av samtlige elever – opptelling.
- For sykehjem, evakuering av en avdeling bak neste brannskille.
- For industribedrift, nedstengning av systemer. Kontroll på brannfarlig materiale.
- For alle, kan vi å bruke brannslangen? Kan vi å bruke skumapparatet?
Feller for alle disse er øvelser som alle vet hva som kommer til å skje, hva som skal gjøres og hvordan de måles. Dette er øvelser som skal sitte hver gang, uten feil. Dette er situasjonene som det størst sjanse for at man faktisk opplever. Da bør man ha øvd på de flere ganger, slik at man både er i stand til å identifisere de, men også løse de perfekt i en reel hendelse.
Basert på dette burde man klare å finne flere relevante situasjoner hvor man er behov for å bli bedre og tryggere.
Når man har funnet seg noen grove tanker om hva slags situasjon man tenker det burde øves på så bør målene konkretiseres på følgende måte:
Hvilken situasjon skal det øves på?
Hvorfor øver eller trener vi?
- For å øke ferdigheter, kunnskapsnivå, selvtilliten og tryggheten i en situasjon, enten på enkeltpersonsnivå eller organisasjon som helhet.
- For å avdekke feil, problemer og faktisk utfordre øvende personell.
Hvem er det som skal øves?
Hva er målbildet, den best mulige løsningen på øvelsen?
- På mindre komplekse øvelser bør dette defineres ned på enkeltperson/enkeltrolle. På større øvelser holder det kanskje med mer grovmasket målbilde.
- Det er svært gunstig å ha et klart definert målbilde, da er det mye lettere å evaluere i etterkant. Er det prosedyrer som bestemmer handlingsmåte gir gjerne løsningene seg litt selv.
- Man skal for øvrig ikke være redd for også å evaluere målbildet i etterkant av øvelsen. Øvende personell kan potensielt finne en løsning du ikke hadde tenkt på, som fungerer like godt, om ikke bedre. Kanskje må prosedyrene endres, fordi øvelsen avdekker løsninger som gir bedre resultat.
Steg 2: Planlegge øvelsen
Med klare og definerte mål for øvelsen; hva det skal øves på, hvem som skal øves og hva som er målbildet er det ganske enkelt å sette opp en god øvelse.
Det gjelder da å lage en øvelsesplan som så realistisk som mulig simulerer den reelle situasjonen vi ønsker å øve for. Hvordan blir øvelsen mest mulig for de som skal øves SKAL være hovedfokus.
Risikoanalyse
I mange tilfeller vil det være mulig å gjennomføre brannøvelser tilnærmet risikofritt, men med en gang man introduserer flammer/varme så oppstår det en risiko som burde vurderes og håndteres. I noen tilfeller er det viktig og riktig at man øver med et eller flere momenter av risiko, men denne risikoen skal være kjent for både øvingsledere og øvende personell. Dessuten skal tiltak både for både å senke sannsynligheten for uønsket hendelser, men også senke konsekvensen av uønskede hendelser.
I noen tilfeller vil det kanskje være nødvendig å bruke alarmsystemet på arbeidsplass. For sykehjem er det viktig at beboere er informert, og at eventuell uro forbundet med alarmen håndteres på en ryddig og sikker måte.
Gjennomføring av brannøvelse
Gjennomfør øvelsen i henhold til planen du har laget deg.
Debrief og evaluering
Det er mange ulike måter å gjennomføre debriefing og evaluering på. Det viktigste er grovt sett at man evaluerer om man har oppnådd målene for øvelsen man satte seg i planleggingsfasen. Det er også viktig å evaluere selve øvelsen, fikk man faktisk øvd eller trent godt og relevant på det som var målet?
Hvis man har en svært god øvelse som ligger tett opptil situasjoner som kan oppstå, og dermed er beskrevet i prosedyrer så kan man evaluere prosedyrene basert på øvelsen.
I vårt nettkurs for brannvernledere går vi igjennom hvordan man lager brannøvelser fra bunnen av. Alt fra planlegging, risikoanalyse og gjennomføring. Vi går selvfølgelig også igjennom mye mer.
