Tenk deg følgende situasjon. Du befinner deg i en stor bygning – en skole, et kjøpesenter, et sykehus eller på arbeidsplassen. Dagen går som vanlig, alle er i gang med sine daglige aktiviteter. Plutselig blir du revet ut av rutinen av en brannalarm. Alle er på beina, instinktene våkner, og forskjellen mellom panikkanfall og rasjonell handling er minimal. Det oppstår en kamp mellom orden og kaos. Folk har lite tid til å reagere, og mange begynner å få panikk. Det viktigste i det øyeblikket er at folk vet hvor de skal gå ut, og at utgangene er tilgjengelige. Den viktigste rollen i et slikt scenario har nødutgangen. Den er den tynne grensen mellom liv og død.
For å forhindre et slikt scenario er det viktig å gi ansatte i bygninger nødvendig opplæring, gjennomføre jevnlige øvelser og ha en person med ansvar for andre. Personer som er bevisste på hvor utgangene befinner seg og hvordan man skal opptre i livstruende situasjoner, kan hjelpe og veilede folk mot utgangene. De spiller, sammen med funksjonelle og tydelig merkede utganger, en viktig rolle i redningen av mennesker i farlige situasjoner der mange personer befinner seg samtidig.
Hva er en nødutgang, og kan hovedinngangen brukes som rømningsvei?
En nødutgang er en spesielt designet utgang fra en bygning som kun brukes i nødsituasjoner som brann, flom, eksplosjon, gasslekkasje, jordskjelv, terrorangrep eller andre umiddelbare farer. Den brukes ikke i hverdagslige situasjoner, men kun til akutte evakueringer. Hensikten er å evakuere et stort antall mennesker raskt, enkelt og trygt ut av bygget, redusere panikk og føre dem til et trygt sted utenfor. Dette kan være en dør, men også vinduer – spesielt i bygninger med flere etasjer. Det er viktig at utgangen er merket med "NØDUTGANG", har tilstrekkelig størrelse, og ikke er blokkert av møbler eller gjenstander som kan hindre passasje.
Hovedinngangen er vanligvis ikke en rømningsvei, men i enkelte tilfeller kan den brukes. I mindre bygg som tar imot opptil 10–15 personer, kan hovedinngangen brukes som nødutgang, men den må oppfylle visse krav. Dette innebærer at rommet er i første etasje, at døren fører direkte ut til gaten eller til et åpent og trygt område, at døren kan åpnes lett fra innsiden og utover (i fluktretningen), uten bruk av nøkkel eller verktøy, og at den er tydelig merket som nødutgang.
I større bygninger, særlig sykehus, skoler, sykehjem, fabrikker, bygårder med flere boenheter og andre offentlige institusjoner, kan man ikke regne med bare én utgang. Antallet personer i bygget spiller en viktig rolle. Loven krever flere utganger, først og fremst fordi disse bygningene huser mange mennesker som må forlate bygget raskt, ofte gjennom smale passasjer. Dette kan føre til panikk og trengsel, som ofte er en større dødsårsak i branner enn selve brannen. Det er heller ingen garanti for at én enkelt utgang alltid vil være tilgjengelig. I store bygg kan brannkilden ofte sperre veien til utgangen, og derfor er det avgjørende å ha flere fluktruter på ulike steder.
Bygg med opptil 15 personer inne kan ha én nødutgang, men for hver ekstra gruppe på 15 personer kreves én ekstra rømningsvei. I større bygg som er delt i avdelinger, slik som sykehjem, må hver avdeling ha sin egen nødutgang. Avstanden til nærmeste rømningsvei bør ikke overstige 30 meter, det må finnes flere ruter som leder dit, og nødutgangen må være tilgjengelig også for personer med nedsatt funksjonsevne – med brede nok dører, rampe for rullestol, og både visuell og akustisk merking.
Hvilke egenskaper må en nødutgang ha?
Hvis du har en nødutgang som ikke fungerer når du trenger den – er det som om den ikke finnes! Den må til enhver tid være tilgjengelig, tydelig merket og enkel å bruke.
Dører – Må kunne åpnes lett i retning av evakueringen, uten bruk av nøkkel eller med mulighet for åpning kun fra innsiden for å unngå innlåsing. De må ikke være blokkert med lagrede ting eller møbler.
Vinduer – For å kunne fungere som nødutgang, må vinduer oppfylle tre krav:
- Samlet bredde og høyde må være minst 1,5 meter.
- Minimum bredde: 0,5 m og høyde ≥ 1 m.
- Minimum høyde: 0,6 m og bredde ≥ 0,9 m.
- Hvis nedre kant av vinduet er mer enn 5 meter fra bakken, må det være utstyrt med ekstra evakueringsutstyr som stige eller tau.
- I større bygg må vinduet være tydelig merket, lett å åpne og helst åpne utover. Det må også være lett tilgjengelig for brannbiler.
Vinduer i kjøkken, bad, loft og kjellere må oppfylle minimumsmålene for evakuering.
Over hver nødutgang må det være et tydelig skilt som ikke er koblet til det vanlige elektriske systemet, men har egen strømkilde – som batterier – slik at det er synlig selv ved strømbrudd. Alle skilt som leder mot utgangen må ha selvstendig strømtilførsel slik at de kan sees i mørket.
Hver nødutgang må være opplyst på en eller annen måte, selv ved strømbrudd, slik at det er mulig å åpne døren og gjennomføre evakuering. Reservebelysningen må fungere i minst én time etter strømbrudd.
Evakueringsveien må være tilgjengelig, ren, fri og uten hindringer – ingen kasser, møbler, lagring av ting eller noe som kan hindre evakueringen. Hver bygning bør ha én person som er brannansvarlig og som kan advare regelbrudd til kollegaer, samt forklare hvorfor tilgjengelige evakueringsveier er så viktige.
En opplært brannansvarlig person gir større trygghet i bygget, mer kunnskap og bevissthet blant de andre, færre regelbrudd – og dermed færre ofre i livstruende situasjoner. Hver person i bygget, spesielt de som tilbringer mye tid der, må vite hvor nærmeste nødutgang er, hvordan man kommer dit og hvordan man kan hjelpe andre ut.
Minst én gang i året må ansatte eller beboere i bygg med mange mennesker gjennomføre en evakueringsøvelse som simulerer en nødsituasjon. Dette tester både personalets evne og tilgjengeligheten og effektiviteten til nødutgangene.
Sjekkliste for kontroll av funksjonalitet på nødutgang:
- Er utgangen fri for hindringer?
- Lyser skiltene?
- Åpnes døren lett?
- Er det hindringer på veien til utgangen?
- Fungerer belysningen?
- Er utgangen lett tilgjengelig for brannbil?
- Leder utgangen til et trygt sted der alle kan vente på hjelp?
Hvor ofte skal kontroll gjennomføres?
- Ukentlig – Visuell kontroll
- Månedlig – Test av lys og dører
- Kvartalsvis – Detaljert inspeksjon med rapport
- Årlig – Evakueringsøvelse
Hva er mine plikter som eier av bygget?
Hvis du eier en privat bedrift med mange ansatte, er eier av en bygning der mange mennesker oppholder seg, eller er daglig leder i en virksomhet som mottar mange personer – da er det ditt ansvar å:
- Sørge for at nødutgangene finnes og fungerer.
- Ha en plan og dokumentasjon på utførte kontroller, som bevis på ansvar.
- Holde regelmessige evakueringsøvelser.
- Informere alle i bygget hvor utgangene befinner seg – Alle i din bedrift må vite hvor nødutgangene er og hvordan man skal opptre ved brann – ansatte, renholdere, sikkerhetsvakter, vaktmestere. For besøkende må det være en evakueringsplan synlig med markert orienteringspunkt i forhold til utgangene.
Planen bør henge ved inngangen, men også på steder der folk oppholder seg – som venterom, haller, korridorer, kantiner, og uvanlige steder hvor folk kan oppholde seg– som ved kaffemaskinen eller på toalettet.
Lover og forskrifter
Loven i Norge, som i de fleste land, krever visse regler og bestemmelser – for eksempel at hver bygning har tilstrekkelig antall nødutganger i forhold til arealet og hvor mange mennesker som kan oppholde seg der, at maksimal avstand til en nødutgang normalt er 30 meter, og at utganger alltid må være frie, synlige og lett tilgjengelige. Disse reglene er regulert av:
- TEK17 – Byggteknisk forskrift
- NS-EN 1838 – Europeisk standard for evakueringsbelysning
- HMS/HSE – Regler for helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen
En godt planlagt nødutgang er en som finnes før du trenger den. Den er der for hver eneste person i bygningen – uavhengig av alder, fysisk tilstand eller hvor i bygget man befinner seg.
